Rådgivning

Rådgivning kan være til god hjelp når du skal velge fagområde og videre utdanning - tenk langsiktig og sjekk dine muligheter

Om SEOS og Elektrobransjen

Elektrobransjen er avhenging av at det utdannes et stort antall fagarbeidere og ingeniører hvert år. Det settes store krav til at bedriftene viderutvikler og oppdaterer seg etter hvert som ny teknologi kommer.

Elektrofagene er blandt annet:

  • spennende og utfordrende yrker som med gode framtidsutsikter for jobb
  • variert arbeid
  • en må være serviceinnstilt og til tider fleksibel
  • faget er underlagt strenge sikkerhetskrav
  • gode muligheter for videreutdanning i fagene til tekniker, ingeniør osv
  • godt betale yrker

Opplæringskontoret er til for å administrere og følge opp lærlingene, og for å sikre at det blir utdannet nok fagfolk. Opplæringskontoret består av over 100 medlemsbedrifter fra ulike fagområder innen Elektro. Vi jobber for å sikre kvaliteten på opplæringen i faget, slik at vi får gode fagarbeidere også i framtida.

Antallet lærlinger under kontrakt via opplæringskontoret varierer mellom 210-300 lærlinger i løpet av året.

For å velge en utdannelse innen elektrofagene må søkerne starte på VG1 ELEKTROFAG.

Ta kontakt med en av våre opplæringsrådgivere for å få mer informasjon om fagene!

Om å bli lærling

Hvordan bli lærling i elektrofagene?

Vg1 Elektro gir eleven muligheten til å velge mellom 19 ulike fag/yrker innenfor elektrobransjen. Når eleven er ferdig med den teoretiske delen av utdanningen i den videregående skolen,dvs. normalt etter Vg2, kan lærekontrakt inngås med bedrift.

Den videregående opplæring består av 2 år på skole og 1,5- 2,5 år i bedrift, alt etter hvilken faglig retning som blir valgt. Det er også en mulighet for at det kan bli lagt til rette for et opplegg der eleven kan kombinere skole og bedrift. Da vil læretiden bli på inntil fire år. Når man begynner som lærling, skrives en lærekontrakt med en bedrift eller opplæringskontor. Lærlingen ansettes i en godkjent lærebedrift og gjennomfører opplæringen som beskrevet i læreplanen for faget.

Hvordan søker du lærlingplass?

Elev sender personlig søknad til ønsket lærebedrift. I tillegg søker eleven læreplass på vigo.no innen søknadsfristen 1. mars. Eleven vil da bli registrert som søker i lærefaget.

Opplæring og verdiskapning

Læretiden i bedrift deles inn i opplæring og verdiskaping. Med verdiskaping menes at lærlingen skaper produkter eller tjenester som bedriften kan selge eller tilby sine kunder. Lærlingen får lønn gjennom hele læretiden i bedrift.

Lærling

Dersom eleven tar sikte på å avlegge fagprøve innen elektrofag, kan vedkommende inngå lærekontrakt med en lærebedrift. Da er man lærling.

Lærlingens plikter og rettigheter

Som lærling skal man delta aktivt i både opplæring og verdiskapningen i lærebedriften. Lærling har krav på å få den opplæringen som læreplanen fastsetter, men har samtidig plikt til å delta aktivt for å nå opplæringens mål og til å delta i planleggingen og vurderingen av eget læringsarbeid. Lærling skal medvirke til å skape et godt arbeidsmiljø og gode arbeidsforhold. Læretiden er fastsatt i lærekontrakten. Lærling er arbeidstaker i lærebedriften med de rettigheter og plikter som følger av lover og tariffavtale. Lønn for lærlinger varierer fra fag til fag. For konkrete lønnsopplysninger må den aktuelle fagorganisasjonen kontaktes.

Som lærling har man rett til lån og stipend i læretiden fra Lånekassen på samme vilkår som når man får opplæring i skole.

Lærebedrifter

Fylkeskommunen godkjenner lærebedriftene. For å bli godkjent lærebedrift må bedriften kunne gi den opplæringen som er fastsatt i læreplanen for faget, og bedriften må ha en faglig kvalifisert person (faglig leder) som er ansvarlig for opplæringen.

Opplæringskontoret for elektrofag – SEOS

Opplæringskontorets rolle er å

  • administrere lærekontrakter på vegne av lærebedriftene
  • kvalitetssikre opplæringen som blir gitt til lærlingene
  • sikre god rekruttering til fagene våre

Opplæringskontoret består av over 100 medlemsbedrifter fra ulike fagområder innen Elektro. Opplæringskontoret vil på vegne av medlemsbedriftene følge opp lærlingene med lærlingsamtaler, passe på at opplæringen foregår etter gjeldende læreplaner og arrangere yrkesteorikurs på Vg3 nivå. Ved slutten av læretida melder vi lærlingen opp til den praktiske delen av fagprøven.

Opplæringskontoret jobber for å sikre kvaliteten på opplæringen i faget, slik at vi får gode fagarbeidere også i framtida.

Lærekontrakt

Lærlinger inngår en lærekontrakt med lærebedriften og opplæringskontoret ved læreforholdets begynnelse. Kontrakten er tidsbestemt i.f.t lærefagets lengde. I tillegg skrives en arbeidsavtale mellom lærling og bedrift. Lærekontrakten må godkjennes av fagopplæringskontoret i fylket. Arbeidsforholdet i lærebedriften opphører automatisk ved læretidens utløp, og lærling må inngå ny ansettelsesavtale dersom han/hun skal fortsette.

Etter samtykke fra fylkeskommunen kan kontrakten heves både av bedriften og lærling dersom en av partene gjør seg skyldig i vesentlige brudd på sine plikter i arbeidsforholdet. Den kan også heves dersom en av partene viser seg ute av stand til å fortsette læreforholdet, eller hvis lærling skriftlig erklærer at det vil være en urimelig ulempe å fortsette kontraktstiden ut. Hvis det er lærling selv som er «skyld i» heving av kontrakten, kan han/hun miste retten til opplæring. Fylkeskommunen vedtar om retten til opplæring beholdes.

Fagprøve

Fagprøven er en praktisk jobb som avlegges når læretiden er gjennomført. Prøven tar utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanen og består av fire deler:

  • Planlegging av arbeidet og begrunnelse for valgte løsninger
  • Gjennomføring av et faglig arbeid
  • Vurdering av eget prøvearbeid
  • Dokumentasjon av eget prøvearbeid

Prøvens lengde framgår av læreplanen for faget.

Hvis du ikke består fagprøven, kan du avlegge ny prøve. Lærebedriften skal medvirke til dette, men er ikke pliktig til å forlenge lærekontrakten fram til annengangsprøve. Dersom både du og bedriften er enige om det, kan læretiden forlenges ved frivillig avtale.

Før du kan avlegge fagprøven må du som hovedregel ha bestått alle fag på Vg1 og Vg2 som fører fram til lærefaget ditt.

I enkelte elektrofag må du bestå en eksamen på Vg3-nivå før fagprøve kan avlegges. Hvilke fag dette gjelder, framgår av læreplanene.

Ved fag- og svenneprøver brukes karakterene «Bestått meget godt», «Bestått» og «Ikke bestått».

Hele opplæringen i bedrift

Det er mulig å tegne lærekontrakt som fastsetter at hele opplæringen, eller en større del av opplæringen enn det som følger av læreplanen, skal skje i bedrift. Dette betyr at man kan begynne som lærling allerede rett etter grunnskolen. Har elev noe opplæring fra videregående skole, kan han/hun etter nærmere regler få godskrevet denne. Det er ikke lenger krav om at en slik lærekontrakt må være anbefalt av sakkyndig. Betingelsen er at lærekontrakten blir godkjent av fylkeskommunen. Rådgiver på grunnskolen må gi nærmere informasjon om dette.

Lærling må være oppmerksom på at kravene til teoriopplæring og -eksamener ved full opplæring i bedrift ikke er lavere enn ved opplæring i skole. I løpet av læretiden må lærling følge teoriopplæring både i programfag og fellesfag. Slik opplæring blir vanligvis organisert i egne grupper ved en videregående skole.

Videreutdanning i elektrofag

Når du har gjennomført videregående og har fagbrev i et av fagene i utdanningsprogram elektro så har du mange muligheter til videre utdanning i fagskole eller i høyskole.

Teknisk fagskole

Teknisk fagskole er et utdanningstilbud for de som allerede har et fagbrev i bakhånd. Her kan man spesialisere seg innen ulike fagretninger, som BIM, Ekom og KEM. De ferdigutdannede fagarbeiderne er veldig ettertraktet i arbeidslivet. De har nemlig en unik og veldig nyttig bakgrunn, med kombinasjonen av den praktiske erfaringen som elektriker og den teoretiske kunnskapen fra den tekniske fagskolen. Derfor er det ikke uvanlig at studentene ved fagskolen jobber i en bedrift hvor ledelsen ønsker å øke kompetansen til noen av sine ansatte. Mange av studentene får mye høyere stillinger og bedre lønn når de er ferdige på skolebenken.

Du kan lese mer om de tekniske fagskolene her

Y-VEIEN

Y-veien er en ingeniørutdannelse for dem som har fagbrev heller enn generell studiekompetanse. Studiet er lagt opp nesten likt som en klassisk ingeniørutdannelse, men med noen spesialtilpassede fag. Studentene fra Y-veien får en nyttig krysskompetanse gjennom blandingen av den praktiske erfaringen som montør og den akademiske kunnskapen de får gjennom studiet. Studentene fra Y-veien får ofte spennende lederstillinger.

Se oversikt over y-veistudier her

Nye studieretninger

De siste årene er det startet opp flere nye elektrorelevante studieretninger på de tekniske fagskolene

BIM-tekniker
Som BIM-tekniker lærer man å planlegge og gjennomføre store og avanserte byggeprosjekter ved hjelp av egne datasystemer og tredimensjonale plantegninger. Det blir mer og mer vanlig å bruke BIM, og store byggherrer som Statsbygg har nå som krav at alle deres prosjekter skal bimmes. Derfor er personer med BIM-kompetanse veldig etterspurte i arbeidsmarkedet. BIM er en egen studieretning ved de tekniske fagskolene, og kan tas både på heltid og deltid.

Du kan lese mer om BIM her

Klima, energi og miljø (KEM)
KEM-studiet tilbys ved flere tekniske fagskoler, og er en linje som fokuserer på energieffektive løsninger i bygg. Som KEM-tekniker får man god kunnskap om inneklima, sanitærprosjektering, elektro, automasjon og energieffektive varme-, kulde- og ventilasjonsanlegg. Man lærer både prosjektering, beregning og prosjektgjennomføring, og å montere de tekniske løsningene i praksis. Stadig flere byggherrer er opptatt av energieffektivisering, så kompetanse innen KEM gir gode karriere- og markedsmuligheter.

EKOM
EKOM-installatører jobber med installasjoner av tele, radio og kabel-TV. Studiet er tilgjengelig ved flere tekniske fagskoler, hovedsakelig gjennom internettbasert undervisning. Post- og teletilsynet gir den enkelte søkeren godkjenning etter endte studier, og man må også dokumentere relevant praksis innen fagfeltet.

Automatisering
I automatiseringsutdanningen på de tekniske fagskolene er man innom fag som praktisk reguleringsteknikk, energiteknikk, styring, industriell måleteknikk, prosesskontroll og overvåking. Automatiseringsteknikerne kan lede og være ansvarlig for planlegging og gjennomføring av arbeid i automatiserte anlegg. De har kompetanse til å fungere som mellomledere i bedrifter som jobber med kjøp, salg, installasjon, produksjon og service av automatiseringsløsninger. Utdanningen åpner også for noen ingeniørstudier på universitetsnivå.

Energirådgiver
Fagskolestudiet i Energirådgiving gir kompetanse innen salg av energitjenester og -løsninger. Med det økte behovet og ønsket om miljøvennlige og energieffektive løsninger i samfunnet er dette et studium som åpner for en rekke nye markedsmuligheter. Energirådgiverutdanningen vil kvalifisere elektrobransjen til å ta posisjon som energirådgiver og leverandør av energieffektive løsninger. Fagskolekurset i energirådgivning gjennomføres med undervisningssamlinger over cirka 9 måneder, og mellom samlingene arbeider studentene med individuelle innleveringsoppgaver. En større prosjektoppgave gjennomføres og leveres ved avslutning av studiet.

Du finner mer om høgskoler og inntakskrav her

Comments are closed, but trackbacks and pingbacks are open.